- Det er svært urimelig at foreldre i enkelte kommuner skal ha en oppsigelsestid på opp mot ti måneder, mens andre igjen har en oppsigelsestid på bare én måned, sier regionsdirektør i Forbrukerrådet, Terje Kili.
Forskjellsbehandling

Nå etterlyser Forbrukerrådet en bedre regulering av kommunenes oppsigelsesfrister i et brev til Kunnskapsdepartementet.

- Forbrukerrådet kan ikke se at en slik forskjellsbehandling av forbrukerne kan forsvares, sier Kili.

Han viser til Forbrukerombudets retningslinjer på området, som sier at en måned burde være tilstrekkelig, mens to måneder kan brukes i særskilte tilfeller.
Lovlig

Forbrukerrådet har sendt brev til fylkesmenn i elleve fylker med anmodning om å vurdere lovligheten av reglene for oppsigelse av plass i kommunal SFO. Dette ble avvist med henvisning til at avtalevilkårene er et privatrettslig forhold.

- Vi ber departementet om å vurdere hvorvidt lovgivningen på dette området er tilstrekkelig, sier Kili.
Paradoks

- Vi finner det noe paradoksalt at fylkesmennene er pålagt å føre tilsyn med at kommuene har vedtekter jf. opplæringsloven, men at en ikke skal være opptatt av hva som står i disse vedtektene, sier Kili, som nå ber departementet om å vurdere hvorvidt lovgivningen på dette området er tilstrekkelig.

Forbrukerrådet foretok tidligere i år en stor undersøkelse av alle landets kommunale SFO-tilbud, der det blant ble innhentet informasjon om oppsigelsestiden i hvert enkelt kommune.

Sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, viser tall for tredje kvartal. Dette er den kraftigste økningen siden 2000. Antall influensatilfeller er doblet og sykefraværet er nå på 7,7 prosent.

- Vi har tidligere sett at sykefraværet vanligvis går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynte å øke. Det har ikke skjedd under denne nedgangskonjunkturen. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere. Økningen i influensasyke kan forklare en tredjedel av økningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,8 prosent i tredje kvartal 2008 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2009, noe som tilsvarer en økning på 10,6 prosent. Samtidig økte det legemeldte sykefraværet med 11 prosent, fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det er den kraftigste økningen som har vært registrert siden statistikken ble utarbeidet i 2000.

Heretter omtales kun legemeldt sykefravær.
Flere influensasyke

En del av veksten i det legemeldte sykefraværet skyldes influensaepidemien. Sykdommer i luftveiene står for 30 prosent av veksten, deretter følger muskel- og skjelettlidelser med 27,3 prosent og psykiske lidelser med 24,5 prosent.
Øker mest for menn

Sykefraværet øker med 13,2 prosent for menn og 9,1 prosent for kvinner. Størst økning finner vi blant menn i alderen 30-49 år, hvor sykefraværet har økt med 14,4 prosent. Selv om sykefraværet blant menn har økt mest det siste året, har kvinner fremdeles høyest fravær. I tredje kvartal var sykefraværet på 8,4 prosent for kvinner og 5,6 prosent for menn.
Bygg og anlegg størst økning

I tredje kvartal har alle næringer unntatt finansierings- og forsikringsvirksomhet en økning i sykefraværet. Størst økning finner vi i bygg og anlegg, hvor sykefraværet har økt med 20,5 prosent på ett år. Andre næringer med sterk økning i sykefraværet er eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting, med 18,5 prosent og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17,2 prosent.

Industrien som også går igjennom store omstillinger har en moderat økning i sykefraværet på 6,3 prosent, som er godt under gjennomsnittet.

Privat sektor

Det legemeldte sykefraværet økte mest i privat sektor, hvor økningen var på 12,6 prosent.

Sykefraværet er lavest i statlig forvaltning med 6,3 prosent og høyest i fylkeskommunal forvaltning med 8,3 prosent.
Kraftigst vekst i Vest-Agder

Sykefraværet økte med 17,4 prosent i Vest-Agder. Deretter følger Buskerud med 14,6 prosent og Akershus med 13,4 prosent. Høyest fravær finner vi i Finnmark med 8,3 prosent. Det laveste sykefraværet har Rogaland med 5,5 prosent.
Tiltak for å redusere fraværet

Det er satt i verk flere tiltak for å redusere sykefraværet. Tettere oppfølging av sykemeldte er lovbestemt, og både NAV og spesialisthelsetjenesten har tilbud for å få sykmeldte raskere tilbake til jobb. I tillegg er sykmeldingsblanketten endret for å åpne opp for tettere kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som har klart å redusere sykefraværet ved å ha gode rutiner og et kontinuerlig fokus på området. Det er ofte mulig å være i arbeid på tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For å få ned sykefraværet er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie.

Om tiltak for å redusere sykefraværet:

* Jobb og helse
* Sykmelding
* Raskere tilbake

Europaparlamentet og Europarådet er enige om å videreføre energimerkingen av hvitevarer med en ny ordning. Den bygger i hovedsak på den tidligere merkeordningen.

Ordningen gjelder store elektriske husholdningsapparater som kjøleskap, fryseskap/bokser, vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner og komfyrer.

– Både den gamle og nye energimerkeordningen gjelder innen EU/EØS-området og dermed også Norge, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Videreføring
Den nye energimerkeordningen viderefører på mange måter den som er brukt til i dag. Europaparlamentet hadde valget med å innføre et nytt system med en kombinasjon av bokstavmerking med tillegg av et prosenttall eller å erstatte tillegget med +-tegn. I det systemet vi kjenner til nå er bokstavsymbolet A merket for lavest energiforbruk og bokstaven G for høyest energiforbruk. I tillegg er det en fargeskala som begynner med mørkegrønn for A og havner opp på mørkerødt for G. I den nye merkingen for energiklassene blir +-tegn lagt til bokstaven for å markere at et produkt har lavere energiforbruk. Jo flere +-tegn, desto bedre energiegenskaper. Eksempelvis vil et produkt merket A++ være mer energieffektivt enn et produkt merket A+.

I den nye ordningen skal også en hver annonse for produktene der pris og energieffektivitet er med i teksten, også vise produktets energiklasse.

Syv klasser
Også den nye energimerkeordningen begrenser det totale antall energiklasser til syv. Alle produsenter er forpliktet til å opplyse om et produkts energiklasse uavhengig av om produktet er godt eller dårlig på energiskalaen.

– Vi legger stor vekt på at alle aktører i bransjen skal sette seg inn i energimerkeordningen og sørge for at informasjonen for hvert produkt er tilgjengelig for publikum i butikkene. Merkingen vil gjøre det lettere for dem å velge riktig produkt etter hvor stor vekt de legger på energiforbruket, sier Bjørke.

En arbeidsgruppe i EU-kommisjonen skal nå arbeide videre med de tekniske detaljene i direktivet for den nye energimerkeordningen. Man skal blant annet bli enige om et felles tekstunderlag som forklarer ordningen og som skal brukes likt i alle land. Meningen er at teksten skal være klarlagt i begynnelsen av neste år. Deretter vil den bli formet i offisielle EU-dokumenter, og medlemslandene vil få 12 måneder til å innføre ordningen og regelverket i sine nasjonale lover.

Det er viktig at du som forbruker tar noen forhåndsregler for å unngå ID-tyveri.

* Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post, eller over Internett med mindre det er du selv som har initiert trafikken.
* Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om. Husk at passord og PIN-koder er personlige, og skal ikke gis til andre.
* Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg.
* Riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør fortrinnsvis brennes eller destrueres på annen måte.
* Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til beskyttelsesverdig informasjon i lommebok eller vesker.
* Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før.
* Bruk brannmurer, virusprogrammer, antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin.
Kilde: Datatilsynet

Råd til deg som er rammet

* Ta kontakt med regningsutsteder og orienter om situasjonen så raskt som mulig.
* Det er firmaet som krever deg for penger som har bevisbyrden for at det er du som faktisk har inngått avtalen.
* Politianmeld forholdet og legg hvis nødvendig ved kopi av anmeldelsen.
* Dersom saken allikevel går til inkasso, bør kravet bestrides. Det vil stride mot god inkassoskikk å iverksette ytterligere inkassotiltak. Ønsker et firma likevel å gå videre med saken, må de skaffe seg et såkalt tvangsgrunnlag, dvs at saken bringes inn for domstolene.

Det finske selskapet Luottokunta og Visa Europe offentliggjorde i dag at det første nordiske prosjektet med kontaktløs betaling starter i Finland.

Prosjektet som er det første i Norden kalles ”Visa mobile Near Field Communications” (NFC) og finner i første fase sted i Helsinki. Prosjektet er første milepæl i Finland som dermed følger etter Storbritannia, Frankrike, Tyrkia, Italia, Sveits og Spania som allerede tilbyr Visas løsning for mobil betaling.

Visa og Luottokunta gjør det mulig for finske forbrukere å betale kontaktløst for varer og tjenester ved bruk av mobiltelefonen. Mobilene med Visas teknologi aksepteres på en rekke kontaktløse terminaler i butikker i Helsinki i tillegg til Luottokuntas kontorer. I dette første nordiske prosjektet har 40 ansatte fra selskapene Luottokunta, Venyon, Sodexo og Visa Europe blitt tildelt mobiltelefoner som kan brukes til å betale for små innkjøp ved bruk av trådløs og kontaktløs teknologi.

Disse mobiltelefonene har en innebygget applikasjon som muliggjør kontaktløs betaling for både mindre kjøp (under 20 Euro) og større kjøp (over 20 Euro). Telefonene er utstyrt med NFC-funksjonalitet, som er en trådløs radioteknologi som fungerer innenfor meget korte distanser (maksimum 4 centimeter). Teknologien sikrer enkel og sikker kommunikasjon mellom elektroniske enheter som mobilen og betalingsterminalen. NFC sørger dermed for en sikker utveksling av betalingsdetaljer mellom kortet og betalingsterminalen, til tross for at kortet aldri fysisk er i kontakt med terminalen. Prøveperioden på 6 måneder markerer også starten på kontaktløs betaling i Finland. For å betale for mindre kjøp holder forbrukeren ganske enkelt mobiltelefonen foran betalingsterminalen i mindre enn et sekund. For innkjøp over 20 Euro, taster forbrukeren inn en passkode på mobiltelefonen før han plasserer den foran betalingsterminalen. Visas kontaktløse teknologi er utviklet for å erstatte kontanter. Butikker og kjeder rundt om i Europa har kastet seg over teknologien som gjør at forbrukeren raskt og behagelig kan betale for mindre kjøp som en kaffe, sandwich eller kollektivbillett uten å fysisk dra kortet i terminalen taste koden.

“Visa har en visjon for fremtidens betalingsløsning, og Visas kontaktløse teknologi og mobiltelefonløsning er essensiell i denne visjonen,” sier Sandra Alzetta, Senior Vice President for Innovation and New Product and Channel Development hos Visa Europe. “Finland er opphavsstedet til mye at den mest banebrytende teknologi verden har sett, og det er derfor ingen overraskelse at dette nøkkelmarkedet i Norden også omfavner den nyeste teknologien innen betalingsløsninger.”

I Europa tilbyr Visa kontaktløse tjenester i Storbritannia og pilotprosjekter i Frankrike, Polen, Tyrkia og Sveits. Visa har også mobile pilotprosjekter i Storbritannia, Frankrike, Tyrkia, Italia, Sveits og Spania.

177 personer har mistet livet i trafikken i løpet av de ti første månedene i 2009. I samme periode 2008 omkom 227 personer i veitrafikkulykker.

Trygg Trafikk melder at det foreløpige tallet for trafikkdrepte i oktober 2009 er 12. I samme måned i 2008 var det foreløpige tallet 23 som også ble det endelige tallet.

I gjennomsnitt de foregående fem år er 21 personer omkommet i veitrafikkulykker i oktober måned.

I løpet av årets ti første måneder har 177 personer omkommet i veitrafikken. I samme periode 2008 mistet 227 personer livet på norske veier.

Tallene i oktober fordeler seg med fire bilførere, seks bilpassasjerer og to fotgjengere. Av til sammen ti drepte bilførere og -passasjerer omkom åtte i kollisjon med annet motorkjøretøy og to i utforkjøring.

To ulykker tok til sammen syv liv.

Av de 12 som omkom i trafikken i august var syv menn, fire kvinner og ett barn.

Ved utgangen av oktober var det registrert 68 300 helt ledige hos NAV. Dette er 26 000 flere personer enn i oktober i fjor, det vil si en økning på 62 prosent. Arbeidsledigheten er nå på 2,6 prosent av arbeidsstyrken.

Sesongjusterte tall viser at antallet helt ledige den siste måneden økte med 1 000 personer.

- NAV har trappet opp tiltaksnivået de siste månedene og antallet arbeidssøkere som deltar på tiltak har økt raskt. Dette bidrar til å moderere veksten i ledigheten, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

20 100 personer var registrert som ordinære tiltaksdeltakere i oktober, en økning på 7 900 (66 %) sammenliknet med i fjor. Nesten halvparten av disse deltar på opplæring og en fjerdedel har arbeidspraksis. Justert for vanlige sesongvariasjoner økte summen av ordinære tiltaksdeltakere og registrerte helt ledige med 2 900 personer i oktober.
Ledigheten høyest innen bygg og anlegg

I oktober økte ledigheten mest innen bygg og anlegg, hvor antall ledige har fordoblet seg i løpet av det siste året. Økningen har vært særlig kraftig blant rørleggere og elektrikere. Ledighetsraten var også høyest innen bygg og anlegg med 4,3 prosent, fulgt av industri (4,0 %) og reiseliv og transport (3,7 %).

Også innen ingeniør- og IKT-fag var det dobbelt så mange ledige i oktober som i fjor. Ledighetsraten på 1,3 prosent er imidlertid lavere enn gjennomsnittet.

De laveste ledighetsratene i oktober ble registrert innen undervisning (0,6 %), helse, pleie og omsorg (1,1 %) og blant ledere (1,1 %).
Tilgangen av ledige stillinger fortsatt ned

Sammenliknet med i fjor, falt antallet utlyste stillinger per virkedag med 20 prosent i oktober. Nedgangen har vært størst innenfor kontorarbeid (-38 %) og innenfor industriarbeid og ingeniør og IKT-fag (-37 %).
Økende arbeidssøkervarighet

Tilgangen av nye arbeidssøkere har flatet ut de siste månedene, men de som blir ledige forblir det lengre. Det siste året har antallet ledige med en arbeidssøkervarighet mellom 26-51 uker økt med 165 prosent, mens antallet ledige med en arbeidssøkervarighet under 4 uker var 17 prosent høyere enn i oktober i fjor. Det var også nesten dobbelt så mange ledige med en arbeidssøkervarighet mellom 52-77 uker som i fjor.
Flest ledige i Oslofjordfylker

Ved utgangen av oktober var ledigheten høyest i Oslo, med 3,6 prosent av arbeidsstyrken, fulgt av Østfold og Vestfold med 3,1 prosent.

Ledighetsraten var lavest i Sogn og Fjordane(1,7 %), og i Rogaland (2,1 %).

Antall vannskader på norske hytter øker. Skadene skjer spesielt i forbindelse med den første frosten.

Dette kan fort skje om du glemmer å ta nødvendige forhåndsregler før du overlater hytta til seg selv for vinteren.

I 2008 utbetalte forsikringsselskapene mer enn 98 millioner kroner i vannskade-erstatninger for norske hytter. Etter første halvår i år har disse skadeerstatningene passert rekordhøye 80 millioner kroner, noe som er en økning på hele 43,9 prosent i forhold til samme periode i fjor.

– Det var 1484 vannskader i hytter i første halvår 2009, noe som er en økning på 23,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Gjennomsnittserstatningen har altså økt. Mange av disse skadene er dyre å utbedre, blant annet fordi hyttene blir stadig flottere med kostbart interiør, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Kan bli dyrt
Den vanligste formen for vannskade i hytter er frostsprengning av vannrør. Når isen tiner igjen, strømmer vannet ut i hytta og gir vannskader. Det kan fort bli dyrt.

– De fleste skader koster mer for hytter enn for boliger. Grunnen til dette er at vannet får stå og renne lenger, siden hytter gjerne står uten tilsyn store deler av året. Men med litt omtanke kan de fleste vannskader unngås, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk.

Slik sikrer du deg
For å unngå frostsprengte rør er det nødvendig å stenge hovedvanntilførselen før du forlater hytta. I tillegg må du:
• lukke alle lufteventiler og vinduer
• ved frostfare fylle alle vannlåser, sluk og toalettskåler med frostvæske
• om mulig ikke senke temperaturen i hytta lavere enn til ca 10 ºC
• unngå uheldig plassering av rør og sanitærutstyr i kalde kryperom, yttervegger, golv og tak

Brosjyren ”Unngå vannskader på hytta” gir deg råd om tiltak for å unngå vannskader på hytta, informasjon om frostsprenging, henvisning til nyttig litteratur og nyttige telefonnumre, samt informasjon om vannskadesikring med bruk av lekkasjevarsler.

Brosjyren er utarbeidet av Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk med støtte fra forsikringsbransjen i Norge. Brosjyren kan lastes ned gratis på Vannskadekontorets hjemmeside.

Elin Gaustad (20) klarte ikke å komme seg til finalen i X faktor. Dommeren Peter Peters valgte å ikke ha med seg elin videre til finalen. Dette har skapt mange reaksjoner, spesielt med tanke på at hun kanskje var en av de aller flinkeste til å synge. Med tanke på hvor godt Susan Boyle gjorde det i England, så er det overraskende at hun ikke går til finalen.

Romvenninnen Rikke Lie ble senddt videre til finalen, noe som ble fremstilt som på bekostning av en plass til Elin.

Exiten til Gaustad har ført til en mengde reaksjoner i VG Netts protokoll, og mange mener det var feil av dommer Peter Peters å ikke satse på 20-åringen.

Sinte foreldre har reist krav om at den unge kvinnelige læreren fra Tyskland skal sparkes, etter at hun dansende strippet ned til bh-en foran sine 15 år gamle elever, skriver britiske The Sun. Men rektor Sandor Rozman på den ungarske skolen vil beholde henne

Les mer om saken her.