Mange lurer på hvorfor samboeren sier ditt og mener datt, eller hvorfor de ikke har hatt sex på flere uker, måneder eller år.
Å ha et godt forhold er ikke mulig uten god kommunikasjon. Jeg har sett det ene forholdet etter det andre knuses idet det faller mot bakken, da det ofte er for skjørt til at det tåler en smell. Egentlig skulle det ha vært gode utsikter for å redde de, men da ingen av partene er noe særlig glad i å snakke sammen blir ting brått veldig vanskelige. Man ser hvilken vei det er i ferd med å gå, men ingen tar mot til seg for å gjøre noe med det. I stedet går det dager, uker og måneder med tvil, sorger og sårede egoer før en av partnene tar skrittet (gjerne etter dum krangel) og gir avskjed på grått papir. Så mye som kunne vært unngått og hvor mange forhold kunne vel ikke vært reddet om man bare hadde tatt mot til seg og kommunisert?
