Europaparlamentet og Europarådet er enige om å videreføre energimerkingen av hvitevarer med en ny ordning. Den bygger i hovedsak på den tidligere merkeordningen.
Ordningen gjelder store elektriske husholdningsapparater som kjøleskap, fryseskap/bokser, vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner og komfyrer.
– Både den gamle og nye energimerkeordningen gjelder innen EU/EØS-området og dermed også Norge, sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Videreføring
Den nye energimerkeordningen viderefører på mange måter den som er brukt til i dag. Europaparlamentet hadde valget med å innføre et nytt system med en kombinasjon av bokstavmerking med tillegg av et prosenttall eller å erstatte tillegget med +-tegn. I det systemet vi kjenner til nå er bokstavsymbolet A merket for lavest energiforbruk og bokstaven G for høyest energiforbruk. I tillegg er det en fargeskala som begynner med mørkegrønn for A og havner opp på mørkerødt for G. I den nye merkingen for energiklassene blir +-tegn lagt til bokstaven for å markere at et produkt har lavere energiforbruk. Jo flere +-tegn, desto bedre energiegenskaper. Eksempelvis vil et produkt merket A++ være mer energieffektivt enn et produkt merket A+.
I den nye ordningen skal også en hver annonse for produktene der pris og energieffektivitet er med i teksten, også vise produktets energiklasse.
Syv klasser
Også den nye energimerkeordningen begrenser det totale antall energiklasser til syv. Alle produsenter er forpliktet til å opplyse om et produkts energiklasse uavhengig av om produktet er godt eller dårlig på energiskalaen.
– Vi legger stor vekt på at alle aktører i bransjen skal sette seg inn i energimerkeordningen og sørge for at informasjonen for hvert produkt er tilgjengelig for publikum i butikkene. Merkingen vil gjøre det lettere for dem å velge riktig produkt etter hvor stor vekt de legger på energiforbruket, sier Bjørke.
En arbeidsgruppe i EU-kommisjonen skal nå arbeide videre med de tekniske detaljene i direktivet for den nye energimerkeordningen. Man skal blant annet bli enige om et felles tekstunderlag som forklarer ordningen og som skal brukes likt i alle land. Meningen er at teksten skal være klarlagt i begynnelsen av neste år. Deretter vil den bli formet i offisielle EU-dokumenter, og medlemslandene vil få 12 måneder til å innføre ordningen og regelverket i sine nasjonale lover.
